6.januar 2021 satt satt flere å fulgte med på hva som skjedde i USA, nærmere sagt Washington. Trump supportere gikk til angrep på kongressen etter å ha demonstrert mot valgresultatene i 2020 der Joe Biden gikk av med seieren og ble USA sin neste president. Dagen før stormingen oppfordret Trump flere av tilhengerne sine til å møte opp ved kongressen 6 januar gjennom ulike sosiale medier. I dette blogginnlegget vil jeg gå mer inn på hvilken rolle sosiale medier hadde under organiseringen av kongres stormingen. 

Sosiale medier brukt av høyreekstremist grupper 

Sosiale medier spiller en stor rolle i dagens samfunn – både på godt og vondt. Flere av Trump-tilhengerne som deltok i stormingen kom fra ekstremist “pro-Trump” grupper som i utgangspunktet samles og deler meninger gjennom ulike online forum og sosiale medier. Noen av disse gruppene er kjent fra før som konspirasjonsteoretikerne QAnon, den rasistike gruppen “Proud Boys” som kategoriseres som «extremist group with ties to white nationalism» av FBI. Gruppen blir også ansett som en  og en gruppe som kaller seg “Boogaloo Bois” som oppfordrer til en ny borgerkrig. Medlemmene av sistnevnte gruppe har også vært del av flere voldelige angrep i USA.

Flere av disse gruppene har brukt kjente plattformer som Facebook, Instagram, Twitter og Youtube for å spre deres politiske meninger, holdninger og teorier. Disse plattformene har derimot gått inn for å blokkere innhold postet av disse gruppene og medlemmene av gruppene. Facebook har blant annet stengt ute 315 brukere som hadde tilknyttning til “Boogaloos”, mens Twitter var først ute med å blokkere alt innhold relatert til QAnon. Facebook, Instagram og YouTube har fulgt etter og blokkerer også alle brukere og grupper som fremmer konspirasjonsteorien.

Når disse gruppene blir utestengt fra de tradisjonelle mediene må de derimot gå over til mindre kjente platformer. QAnon har blant annet brukt,  8chan som er et internettforum som ofte blir brukt av høyreekstreme på grunn av deres manglende moderering, sensurering og blokkering av innhold. I tillegg har CEO av Gab.com, Andrew Torba, ønsket medlemmene av blant annet QAnon velkommen til sin platform som et resultat av utestenging fra andre sosiale plattformer.

Organisering av stormingen gjennom digitale plattformer 

Allerede dagen etter det amerikanske valget i 2020 opprettes en gruppe på Facebook ved navnet “Stop The Steel” – som består av blant annet  medlemmer fra QAnon og  “Make America Great Again” tilhengerne. De slår seg sammen om å dele bevis på hva de mener er valgfusk. Flere av innleggene kunne en derimot se var redigert. 

Gruppen på Facebook ble værende i 48 timer før Facebook stengte den – men i løpet av to døgn har den allerede klart å få over 300 000 medlemmer som alle mener det samme: at Trump skulle vunnet valget. Da gruppen ble stengt fant Trump-tilhengerne veien til andre plattformer, der de ikke trenger å tenke på om de blir sensurert eller ikke. De mest kjente sosiale mediene som Facebook, Instagram og Twitter har en strengere regulering – mens på plattformer som Parler (en app som Apple, Google og Amazon fjernet fra sine app-stores etter angrepet) og Gab.com har de større frihet og mindre sensur av hatefulle ytringer,  som gjorde det til de perfekte stedene å organisere stormingen.

I følge journalist Sheera Frenkel som fulgte disse gruppene var det også svært tydelig at det pågikk en planlegging og organisering blant medlemmene om å okkupere kongressen opp mot 6.januar. Det ble på disse plattformene blant annet delt: “The revolution will come to Washington,” “We are the darkness into light,” “On January 6, we will bring light to Washington.” som viser til at stormingen allerede var godt planlagt. 

Plattformer med lite sensur  ga også rom for at de mest ekstreme kunne delta i organiseringen. De fikk fritt mulighet til å dele blant annet memes og bilder som oppfordret til ny borgerkrig, snakke åpent om hvilke politikere som var målet og bruke som #FightForTrump and #TheStormIsHere,”. Dette ville i utgangspunktet blitt sensurert og slettet fra de “vanlige” sosiale mediene.

Forumene ble også i følg Frenkel brukt til å planlegge selve reisen: alt fra flybilletter, til opphold på hotell og noen tilbød seg å plukke opp folk langs veien om de trengte skyss.

Trumps bruk av sosiale medier opp mot stormingen av kongressen 

Selv om Trump kanskje ikke deltok aktivt i selve planleggingen og organisering kunne en gjennom hans personlige twitter konto (Som nå er permanent stengt) se at han i tiden før før stormingen av kongressen oppfordret tilhengerne sine til å møte opp 6.januar. Den 12.desember postet han tweets som: “Wow! Thousands of people forming in Washington (D.C) for Stop the Steel. Didn’t know about this, but i’ll be seeing them! #MAGA!” I forbindelse med en “pro-Trump rally” der flere tilhengere hadde samlet seg i Washington. Senere tweetet han også “WE HAVE JUST BEGUN TO FIGHT!!!” i en annen tweet. 

Den 19.desember 2020 kom det mer konkrete meldinger fra eks-presidenten om at noe kom til å skje den 6.januar. Blant annet priset han en journalist som hadde skrevet en artikkel om “valgfusk” som han avsluttet med “Big protest in D.C. on January 6th. Be there, will be wild!” Dette fulgte han opp 26.desember ved å kritisere sikkerhetsdepartementet og FBI for å “ikke ha gjort noe med valgfusket i presidentvalget i 2020” og at dette var den største “scam” i nasjonens historie. Tweeten avsluttet han med “They should be ashamed. History will remember. Never give up. See everyone in D.C on January 6th”. Fra 1-5. januar tweetet han flere ganger om 6.januar, blant annet «The BIG Protest Rally in Washington, D.C., will take place at 11.00 A.M. on January 6th. Locational details to follow. StopTheSteal!» og “See you in D.C” samt at han retweetet tweets fra andre som tydelig hadde tenkt til å møte opp ved kongressen 6.januar. 


Ekkokammer – grunnen til at så mange deltok på stormingen?

Tidligere i semesteret skrev jeg et innlegg om ekkokammer og filter bobler – og hvordan disse er med på å skape egne digitale univers for hver og en av oss. Facebook gruppen “Stop The Steel” som nevnt ovenfor er et godt eksempel på hva et ekkokammer er: en gruppe med flere medlemmer som mener det samme og som kan styrke sine meninger basert på andre med helt like meninger som dem. Gruppen ble nok også et vendepunkt for de som ikke helt klarte å vite hva de skulle tro på, og ved å oppsøke en gruppe der alle mener at Trump var den ekte vinneren er det enkelt å følge etter disse. 

Ekkokammer kan oppstå overalt, også i den “virkelige verden”. Det som er spesielt skummelt i dette tilfelle er hvordan høyreekstreme har gått over til plattformer uten noen form sensur. Selv om det er viktig at alle får ytre sine meninger på digitale plattformer kan det ikke være fritt og åpent for å spre hatefulle ytringer, oppfordre til vold eller krenkelser eller spre falske nyheter. Dette er ikke en del av det å ha ytringsfrihet. 

De som tar del i sinne gruppene og bruker plattformer uten sensur er nok også ganske overbevisende og ønsker å få så mange deltakere som mulig – noe som åpner opp for en gruppe som kan skape tilhørighet for fler. Dermed kan det være enkelt å rekruttere flere, spesielt når de fleste er så sterke og overbevist  i sin tro, meninger og politiske syn. 

Et annet punkt er hvordan Trump delte flere tweets i forveien for å vise at noe ville skje og at han støttet det som var planlagt. Trump sine twittermeldingene ble gjerne screenshottet og delt på de ulike plattformene – som igjen bygget opp stemningen og kanskje motiverte enda fler til å delta.

Sosiale medier og digitale plattformer gir mange muligheter: alt fra å skape samhold på tvers av kulturer og land, spennende forretningsmodeller og muligheten til å dele det en ønsker. Ekkokammer er derimot en av de skumle og negative konsekvensene av det hele. Når folk heller velger å stole på mennesker som enten tror på konspirasjonsteorier eller mennesker som oppfordrer til vold blir det derimot skummelt. 

Digitale plattformer spilte en stor rolle i organiseringen av stormingen kongressen, men også under selve stormingen. Ønsker du å høre mer om dette anbefaler jeg denne podcasten.

Du vil kanskje også like...

1 kommentar

  1. Hei Thale!

    Flott innlegg 🙂 Du tar for deg veldig mange relevante og konkrete eksempler gjennom hele teksten. Det liker jeg veldig godt. Fint at du også har referert til hver og en av dem underveis i teksten. Du har redegjort for relevante temaer og fagbegreper som ekkokammer for å støtte dine poeng i teksten. Supert!

    Tips fra meg:
    – Skrivefeil og slurvefeil. Det fremkommer noen skrivefeil og slurvefeil i teksten. Eksempel: «Stop the *Steel*» og «Porud Boys»
    – Feil hyperlink. Det er en URL som er eksponert i teksten, trolig på grunn av feil hyperlinking 🙂
    – Kildeliste på slutten av teksten. Fint at du har hyperlinket underveis i teksten, men gjerne inkluder en komplett kildeliste etter teksten også 😀

    Bra jobba!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Social Share Buttons and Icons powered by Ultimatelysocial
Facebook
LinkedIn
LinkedIn
Share
Instagram