En studentblogg om digital markedsføring
Seks steg for å gå fra grønnvasking til grønn vekst
Seks steg for å gå fra grønnvasking til grønn vekst

Seks steg for å gå fra grønnvasking til grønn vekst

Vindmølle, Trær, Bærekraft, Natur, Miljø, Økologi

Bildet er tatt av 政徳 吉田 fra Pixabay

Det er lettere for bedrifter å grønnvaske seg, enn å faktisk bli grønn” forklarer klimapsykolog Per Espen Stoknes under et seminar om grønn vekst. Ifølge Stoknes er en av de største barrierene for ledere som ønsker å bli bærekraftige at de ikke vet hvordan de skal få det inn i kjernevirksomheten til bedriften.

For å implementere bærekraft i bedriften og oppnå lønnsom grønn vekst har Stoknes utviklet “Grønn Vekst trappen” som består av seks steg ledelsen kan følge for å oppnå reell grønn vekst (Stoknes, 2019):

Steg 1: Utvendige tiltak
De utvendige tiltakene handler om hvordan bedriften kan bidra i samfunnet rundt, samtidig som de bygger opp en miljøprofil. Eksempler på tiltak i trinn 1 kan blant annet være: 

  • Støtte en veldedighetsorganisasjon. Et eksempel kan være at overskuddet fra et bestemt produkt, eller 1 kr per solgte produkt går til den ideelle organisasjonen. 
  • Kjøpe karbonkvoter for å kompensere for utslitt bedriften forårsaker 
  • Bidra i lokalsamfunnet ved å støtte et idrettslag eller en ryddeaksjon

Stoknes trekker frem Salesforce.com 1-1-1 modell som går ut på å donere 1% av selskapets egenkapital, 1% av overskuddet og 1% av de ansattes tid til veldedige organisasjoner (Stoknes, 2019). 

Tiltakene på trinn 1 kan i noen tilfeller anses som grønnvasking og en måte og dekke over en mindre miljøvennlig drift. I følge Stoknes er det uansett  et viktig steg som kan bidra til lønnsomhet ved at tiltakene styrker bedriftens relasjoner til interessenter, forbedrer lojalitet hos ansatte og reduserer risikoen for svekket omdømme (Stoknes, 2019). Det er derimot viktig å fortsette jobben med reell grønn vekst, så ikke bedriften bare “grønnvasker seg selv”. 

Steg 2: Husrengjøring
Det andre steget handler om å “rydde opp internt” i bedriften. Dette går ut på å forbedre arbeidsplassene og byggene, både med tanke på miljø og helse. Tiltakene kan være: 

  • minimere avfall og ha fokus på resirkulering og gjenbruk
  • Kantinen til bedriften kan gjøres mer bærekraftig ved å tilby vegetariske- og veganske alternativer. 
  • Skapet et “grønnere bygg” ved å fokusere på fornybar energi og installere solcellepanel på taket, sørge for effektiv belysning, oppvarming og ventilasjon eller leie fremfor å eie møbler. 
  • Transport kan gjøres grønnere, også for ansatte i bedriften. Her kan ledelsen legge til rette for at at ansatte kan sykle eller ta offentlig transport til jobb (Stoknes, 2019)

Et mål her kan blant annet være å bli sertifisert Miljøfyrtårn! 

Steg 3: Leverandørkrav
Private og offentlige virksomheter kjøper varer og tjenester for store summer i løpet av ett år. I følge Stoknes omfatter dette mesteparten av all handel, nasjonalt og internasjonalt (Stoknes, 2019). Bedrifter må derfor bruke innkjøps-makten og stille krav til sine leverandører for å kunne skape en fullverdig bærekraftig verdikjede. Et eksempel kan være at store kjeder som Varner stiller krav til at tekstilarbeidere skal ha en verdig lønn og en trygg arbeidsdag. På denne måten må fabrikkeiere sørge for dette, for å få lov til å produsere varer for Varner. 

Bedrifter må altså kjøpe mindre, kjøpe bedre og kun kjøpe fra leverandører som kan leve opp til strenge, grønne krav. I tillegg til dette kan bedrifter kjøpe tjenester fremfor produkter. Eksempelet fra trinn 2 er relevant her: ved å leie møbler fremfor å kjøpe, kan utleieselskapet leie disse videre når bedriften ikke trenger de mer, og møblene får dermed lenger levetid og det kan kastes mindre. 

Steg 4: Driftsomlegging
Neste steg går ut på å omlegge driften i en bærekraftig retning. Dette kan blant innebære å fokusere på digitalisering ved å  erstatte fysiske ressurser med informasjonsteknologi. En kan gjøre forbedringer i egne interne produksjon og leveranse systemer av både varer og tjenester, for å oppnå en mer bærekraftig drift. 

Steg 5: produktportefølje
På dette nivået i trappen handler det om å erstatte de miljøskadelige produktene med å innovere og forbedre mer ressurs produktive produkter. Et eksempel Stoknes trekker frem er at produsenter av bil fortsatt lager biler, men at de nå selger mer og mer av nullutslipps stillegående biler, fremfor “eksos-spyende” fossile biler. Målet er altså å gjøre om sine produkter til mer bærekraftige alternativer, og trinnet går ut på å: 

  • Endre eller erstatte produkter og tjenester til mer ressurs-produktive alternativer
  • Fokus på fornybar energi og ressurser og bruke miljøvennlig materiale i produksjon
  • Fokus på vugge-til-vugge prinsipp: at produktenes design skal fornyes slik at de blir mer verdiskapende både før bruk, mens de er i bruk og etter bruk (Stoknes, 2019)

Steg 6: Forretningsmodell
Siste steget er å skape en bærekraftig forretningsmodell. For eksisterende bedrifter kan dette handle om å måtte i et tak for å rydde opp i miljøskadene de selv har påført ved å drive ut fra eksisterende forretningsmodell. For nye bedrifter kan det være lønnsomt å se hvordan man kan ta tak i et miljøproblem, og gjøre det om til en forretningsmodell. Et eksempel er To Good To Go. De har tatt utgangspunkt i et miljøproblem – matsvinn, og skapt deres forretningsmodell ut fra dette. 

Fremfor å ha en forretningsmodell der produkter har kort levetid og produksjonen fører til store avfallsmengder og klimagassutslipp, kan man legge om til en mer bærekraftig forretningsmodell. Et eksempel er å tilby tjenester istedenfor produkter. Ved å skape, levere og fange verdi gjennom å tilby tjenester fremfor produkter kan en spare miljøet, og samtidig oppnå en sirkulær økonomi, der ressurser og produkter utnyttes effektivt og så lenge som mulig.. Et eksempel på dette er Nabobil,  som tilbyr brukerne muligheten til å leie bil når det trengs, i stedet for å kjøpe. Et annet eksempel er Fjong som tilbyr abonnement  på klær, slik at du kan betale en fast månedspris for å få leie x antall plagg. Ved både Nabobil og Fjong sine forretningsmodeller får produktene en lenger levetid, og de kan bli om igjen av fler (Stoknes, 2019).

Kilder

Stoknes, Per Espen. 2019. «Bærekraft og Bedriften: Den Grønne Trappen». Kapittel i Christensen, red, 2019, Bedriften, Oslo Universitetsforlaget

Ledernes Verktøykasse: Fra grønnvasking til grønn vekst

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *