Selv om de fleste av oss ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling, kan det være vanskelig å vite hvilke tiltak vi burde gjøre. Selv om det er mye informasjon å finne på hvorfor vi må bidra, hvordan vi kan bidra og hva som kan skje hvis vi ikke gjør det, er det noen psykologiske barrierer som gjør at vi i flere sammenhenger ignorerer klimaendringene og dermed fortsette som før. 

I følge Per Espen Stoknes er det fem psykologiske barrierer som gjør det vanskelig å nå ut med klimakommunikasjon. For å nå ut til befolkningen med klimakommunikasjon må vi finne løsninger som gjør at vi kan gå rundt disse barrierene, da det vil være vanskelig å bryte dem ned. I denne videoen kan du se Stoknes snakke om disse barrierene- og løsningene under en presentasjon hos Stockholm Environment Institute. Disse barrierende gjør at det enten kan være vanskelig å nå ut med klimakommunikasjon, eller at vi som forbrukere ubevisst, eller bevisst, ignorere den informasjonen vi egentlig får.

Barriere 1: Distanse 
Kommunikasjon som fokuserer på fortid, fremtid eller steder som er geografisk langt unna oss, kan vi distansere oss fra selve problemet rundt klima. En isbree som smelter eller en isbjørn som sulter berører ikke oss direkte i det daglige, og det kan derfor føles for lang unna til at vi som forbrukere tar mer bærekraftige valg. Dette fører til ansvarsfraskrivelse og vi kan enkelt tenke at det gjelden dem, og ikke oss, og at det derfor ikke er “vårt problem”. Vi vet for eksempel at regnskogen hogges og brennes ned, men når vi ikke kan se det med egne øyne eller føle det på kroppen selv er det lett for oss å distansere oss fra problemet. I Norge føler vi kanskje ikke at våre valg kan gjøre en endring så lang unna, og vi distanserer oss derfor fra problemet, og tenker ikke over hvordan vi kan være en del av løsningen. 

Løsning – Det sosiale 
For å nå ut med budskapet i kommunikasjonen kan det være en fordel å bruke bilder av mennesker fremfor isbjørner og isbreer, da dette føles nærmere og kommer tettere innpå oss som mennesket. I tillegg kan det være nyttig å fokusere på det sosiale og kraften i sosiale nettverk. I et eksperiment ble det satt opp et skilt på hotellrom som viste til at 75% av tidligere gjester valgte å gjenbruke håndklær, fremfor å få nye hver dag. Dette bidro til en dramatisk økning av gjester som brukte håndklærne flere ganger, i forhold til et skilt som oppfordret gjestene til å gjøre det samme for å spare vann. 

Som menneske er vi opptatt av hva de rundt oss gjør, og dette tiltaket påvirker oss derfor mer enn informasjon om hvordan vi sparer vann ved å bruke et håndkle igjen. 

En annen løsning kan være å vise til hva vi kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig utvikling, slik at det ikke føles så langt unna.  Eksempel kan kanskje være å gjøre det til noe sosialt, og oppfordre til søppelplukking på strender i nærområdet. Jo mer sosialt tiltakene er, jo mindre distanse skapes. 

Gratis arkivbilde med bakbelysning, daggry, fellesskap

Bilde av Belle Co fra Pexels

Barriere 2: Bruke dommedags varsel for å nå ut til forbrukere 
Det er mye fokus på dommedag i klimakommunikasjon, og hvor katastrofalt det vil bli for fremtidige generasjoner hvis ikke vi tar tak i klimautfordringene her og nå. Denne typen kommunikasjon fører gjerne mer til frykt enn endring i forbrukeres vaner. “Dommedags varsler” kan vekke vonde følelser og skam knyttet til vårt forbruk, og vi velger derfor å “overse” varslene, og heller fortsette som før. Budskapet når dermed ikke ut til forbrukere, og bidrar ikke til en holdningsendring som i utgangspunktet er ønsket, men gir heller motsatt effekt: vi trekker oss unna. 

Løsning: Mer fokus på muligheter og løsninger 
Istedenfor å fokusere på hvor ille det kan bli hvis vi ikke trår til her og nå, kan fokuset heller flyttes over til hvor bra det kan bli! Positive effekter av å ta klima på alvor må løftes frem, i stedet for å snakke om “dommedag” eller at jorden vil gå under hvis vi ikke resirkulerer riktig. 

Barriere 3: kognitiv dissonans 
Vi sier gjerne at vi vil være mer miljøvennlige enn det vi faktisk er. Det er et gap mellom hvilke holdninger vi har og det vi faktisk gjør for å ha en mer bærekraftig livsstil. Dette kan skyldes at vi ofte velger de produktene vi er vant til i butikken fremfor et mer bærekraftig produkt, men det kan også ha noe med at det kan være vanskelig å finne frem til de mest miljøvennlige produktene. Ifølge en undersøkelse utført av Ipsos for Orkla kommer det frem at 6/10 nordmenn forsøker å handle produkter som anses som bærekraftig, men 7/10 synes det er vanskelig å vite om produkter egentlig er bærekraftig. Den kognitive dissonansen kan derfor komme fra at vi vet at vi tar et valg som er mindre bærekraftig enn det trenger å være, eller at vi rett og slett ikke har kunnskap om hvilke produkter som er bærekraftige. 

Løsning: Gjør det enkelt å ta bærekraftige valg
For å endre holdningene våre må vi ha informasjon, og denne informasjonen må være enkelt tilgjengelig, og enkel å forstå. Skal vi velge de bærekraftige produktene på butikken, må det være enkelt å se hvilke produkter som faktisk er bærekraftig. 

Et eksempel er hvordan Bunnpris startet  “SNÅL frukt og grønt”, et initiativ som skulle bidra til å kaste mindre grønnsaker. Dette initiativet gjør det enkelt for forbrukere å kunne bidra til å kutte matsvinn, som er en stor miljøbelastning.

Barriere 4: Fornektelse
For å unngå ubehagelige følelser knyttet til egne valg og forbruk, kan en i flere tilfeller fornekte ubehagelig fakta. Dette gjør at vi kan slippe unna følelser som frykt og skam. Vi kan ha informasjon og fakta, men fornekter for å kunne fortsette å handle slik vi “alltid har gjort”. 

Løsning: Historier om hvordan tiltakene virker 
Fremfor historier som viser til alt vi gjør som er galt, kan det være bedre å fortelle historier om hvordan tiltak mot klimaendringene har gitt positive endringer. Et eksempel kan være historier som disse, der en kan lese om de 10 mest miljøvennlige byene verden, og hvordan de har kommet dit. Dette kan virke mer motiverende, og skape et ønske om å bidra fremfor historier som bare visr hvor ille det kan bli om vi alle ikke bidrar. På denne måten får en frem at tiltakene faktisk virker, og at valgene ti alle tar kan bidra til en mer bærekraftig fremtid.

Gratis arkivbilde med båt, båthavn, by

Bilde av Clive Kim fra Pexels
København anses som en av de mest miljøvennlige byene i verden

Barriere 5: Vår identitet 
Produkter vi velger å kjøpe er ofte knyttet til vår identitet. Bilen du kjører eller skoene du bruker kan fortelle omverdenen noe om hvem du er, hva du står for og hva du liker. Dermed kan det bli vanskelig for oss å måtte velge bort disse produktene fremfor andre produkter for å bidra til en mer bærekraftig utvikling. 

Vi er gode på å se etter informasjon som bekrefter det vi selv tror på og våre verdier. Informasjon som utfordrer oss, kan vi gjerne skygge unna. Hvis det kreves at vi må forandre oss for at vi skal kunne bidra til en bærekraftig utvikling, kan dette gjøre at vi opplever motstand og dermed ikke ønsker å ta informasjonen inn over oss.

Løsning: Nye indikatorer og signaler 
Det kan være enklere for forbrukere å bidra hvis indikatorene og signalene som måler resultat av klimatiltak er noe vi kan personlig gjøre noe med. Hva vi som enkeltpersoner kan gjøre eller hva bedriften eller organisasjonen vår enkelt kan bidra med.

Alt i alt kan det virke som at vi som forbrukere trenger fler positive historier og enkle løsninger som viser hvordan vi kan bidra til en mer bærekraftig utvikling. Dommedag og triste historier vekker kanskje følelser, men dette er ofte negative følelser som kan virke overveldene og dermed gjøre at vi eller distanserer oss fremfor å ønske å gjøre en endring. Positive historier, enkle tiltak og kommunikasjon som er tilgjengelig og enkel å forstå for alle virker som nøkkelen for at markedsføring skal kunne bidra og motivere til en bærekraftig hverdag!

-Thale

Kilder:

Video med Per Espem Stoknes: Climate psychology: Why our brains ignore climate change -and what to do about it

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056?fbclid=IwAR3py9jbUO8CYEJqCTtyJd-BHWjqDRYTDJPdy71xYFiphF4Kaw82zCOtoeo

https://www.ipsos.com/sites/default/files/ct/news/documents/2019-11/the_orkla_sustainable_life_barometer_-_highlights_norway.pdf

Du vil kanskje også like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Social Share Buttons and Icons powered by Ultimatelysocial
Facebook
LinkedIn
LinkedIn
Share
Instagram