Gratis arkivbilde med 20 Fenchurch Street, arkitektur, bygninger

Bilde av Negative Space fra Pexels

I dette innlegget har vi fått en litt interessant oppgave av foreleser Arne Krokan. Vanligvis har vi gjerne hatt om temaene vi har skullet blogge om før fristen, men dette innlegget er kun basert på hva vi studenter selv kan, har lært eller lest oss opp på. Temaet i innlegget er kryptovaluta og blokk-kjeder, og jeg skal med det jeg selv har lært de siste dagene, prøve å videreformidle hva dette er på en enkel og forståelig måte. Ikke bare for at de som leser det skal lære, men også som ett hjelpemiddel for at jeg selv skal få en forståelse av hva det er og hvordan det fungerer. Jeg har i dette innlegget hentet informasjon fra boken “Digital Forretningsforståelse” som er skrevet av Tarjei Alvær Heggernes til å forklare hvordan blokk-kjeder gjør det mulig å gjennomføre en pengeoverføring av kryptovalutaen Bitcoin. 

Men først, hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er en virtuell eller digital valuta som er kryptert . Dette betyr at informasjon knyttet til transaksjoner ved bruk av kryptovaluta er gjort konfidensiell slik at den ikke kan leses av uvedkommende. Et kjent eksempel på en kryptovaluta er Bitcoin. Bitcoin oppbevares i en e-lommebok, og i motsetning til i en bank der du må identifisere deg når du oppretter en konto, er ikke dette nødvendig ved opprettelse av en e-lommebok. Når du overfører penger eller gjennomfører en betaling med den digitale valutaen brukes identifikasjonen til e-lommeboken, men det er ikke synlig hvem denne tilhører, så lenge du tar hensyn til noen forhåndsregler du kan lese mer om her (Heggernes, 2020).

Hva er blokk-kjeder? 

En blokk-kjede er, enkelt forklart, en kjede av blokker som inneholder spesifikk informasjon. I Store Norske Leksikon kan en også lese at “det er en desentralisert og distribuert digital “regnskapsbok” som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner”. skal være en sikkert teknologi for å blant annet utføre en pengeoverføring mellom to parter. I en blokkjede har du mulighet til å opptre anonymt, slik som i eksemplet ved e-lommebøker innledningsvis. 

Personlig synes jeg det er vanskelig og helt forstå hva blokk-kjeder er og hvordan de fungerer. Derfor tok jeg utgangspunkt i denne videoen jeg fant på Youtube, som forklare prosessen på en enkel og oversiktlig måte. Denne videoen er også en av kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.

Blokk-kjede kan også anses som en logg som består av flere blokker. Hver blokk inneholder tre komponenter. Det første er  data. Hvilke type data blokk-kjeden inneholder avgjøres av hva slags type blokk-kjede det er. Er det eksempelvis en overføring av bitcoins er dataen i blokken informasjon om avsenders e-lommebok, mottakers e-lommebok og beløpet på overføringen. Det neste komponenten er “hash”, som er en egen kode, og det tredje komponenten er den tidligere blokkens “hash”. Koden eller blokkens “hash” identifiserer hva blokken inneholder, og den kan sammenlignes med et fingeravtrykk da den alltid er helt unik. 

Når en blokk opprettes, blir denne unike koden kalkulert. Hvis denne endres, er ikke blokken lenger den samme, og de andre blokkene vil heller ikke anses som valide. Enkelt sagt kan ikke dataen i en blokk endres uten at dataen i de neste blokkene også vil endres. Det at hver blokk inneholder en egen “hash” og den forrige blokkens “hash” skal øke sikkerheten ved bruk av blokk-kjeder. 

Hvordan gjøres en overføring ved hjelp av blokk-kjeder sikker 

Det er ikke bare bruken av unike koder i blokkene som skal være med på å gjøre blokk-kjede teknologien sikker å bruke. For at det skal bli enda vanskeligere for noen å tukle med en blokk og endre de neste blokkene i kjeden, brukes en form for totrinns verifisering av blokkene, før de legges til i en kjede.  

Blokk-kjeder brukes på flere områder, men her har jeg valgt å se på hvordan teknologien fungerer ved å ta en overføring av bitcoins som eksempel. Hvis det skal skje en betaling eller overføring mellom to parter sine e-lommebøker, opprettes en transaksjon. Avsender av bitcoins må legge inn identifikasjonsnummeret til e-lommeboken som skal motta betalingen. Transaksjonen vil først bli kryptert, før den sendes ut for å bli verifisert. 

Denne verifiseringen har to steg den må gjennom før den blir godkjent. På engelsk kalles denne prosessen for “mining”:

  1. Transaksjonene blir samlet sammen til en blokk. Denne må så verifiseres for å kunne lagres. Lagringen av blokken skjer ved at en aktør må finne riktig tall på blokken. Når det er funnet riktig kode/hash, blir transaksjonen lagt i blokken. På denne måten blir blokken verifisert. Denne prosessen sjekker også om bitcoins eller pengene som overføres ikke er brukt før, og anses som en av grunnene til at bitcoins er til å stole på. (Heggernes, 2020)
  2. Etter at transaksjonen er verifisert skal et nettverk av noder godkjenne blokkene. I følge Heggernes er en node er et program som sjekker om verifiseringsprosessen er gjort riktig. Det er over 9000 noder i et nettverk (Heggernes, 2020), og hver node skal godkjenne verifiseringen av blokken, for å sjekke at den ikke er tuklet med. Nodene har tilgang til hele blokk-kjeden, og i bitcoins eksempel har de tilgang til hele bitcoins database og alle transaksjonene som har funnet sted. Hver blokk bli sendt til alle nodene, og hvis alt ser riktig ut blir blokken verifisert og lagt til i en blokk-kjede. Nodene skaper konsesushttps://snl.no/konsensus, ved at de blir enige om hvilke blokker som godkjennes, og hvilke blokker som kan ha vært hacket eller tuklet med, og som ikke skal godkjennes og legges til i blokk-kjedene. I følge Heggernes må en blogg inneholde mer enn 51% av regnkraften til nodene for å kunne bli godkjent. (Heggernes, 2020, s 202)

Blokk-kjeder bruker også en mekanisme som på engelsk heter “proof of work” – denne skal hjelpe til å gjøre blokk-kjeder sikrere ved at de senker opprettelsen av nye blokker. Eksempelvis ved overføringer utført via Bitcoin vil det ta rundt ti minutter å utføre arbeidet ved å opprette en blokk og legge den til på en kjede. På denne måten skal det være så og si umulig å få en hacket blokk godkjent. Hvis en skal klare dette må en klare å hacke alle blokkene på en kjede, få kontroll over 50% av nodene i nettverket og  “proof of work” mekanismen. 

Heggernes har også forklart hvordan en overføring av bitcoins foregår ved hjelp av blokk-kjeder på en litt enklere måte: 

A skal betale for noe til B med bitcoin → transaksjonen opprettes fra A sin e-lommebok → transaksjonen sendes ut på nett → transaksjonen inkluderes i en blokk som skal verifiseres → blokken verifiseres → nodene i nettverket godkjenner blokken → bitcoin overføres fra A sin e-lommebok til B sin e-lommebok  (Heggernes, 2020, s 203)

En annen forklaring som kan forenkle blokk-kjeder kan også være at du ser for deg en bok som består av all informasjon om alle pengene du har overført tidligere. Denne boken finnes det tusenvis av kopier av. Disse er lagret på datamaskiner verden over, og hver gang du overføres penger, oppdateres alle bøkene der ute. For at en ny overføring eller transaksjon skal være godkjent, må den godkjennes av alle datamaskiner som har kopien av boken din.  

En liten oppsummering 

Blokkkjeder er altså en kjede som består av flere blokker. Disse blokkene inneholder data knyttet til hva slags blokkjede det er, en unik kode og den forrige blokken sin unike kode. Teknologien er allment oftest knyttet til kryptovaluta, spesielt Bitcoin. Blokk-kjeder gjør det mulig å blant annet anonymisere en betaling, og den må gjennom flere steg for å bli godkjent. Den ene mekanismen kalles “proof- of -work” som gjør gjør at det tar lenger tid å skape en blokk, det andre er at det brukes unike koder for hver blokk og det tredje er at blokkene må godkjennes av noder eller et større nettverk for å kunne bli godkjent. 

Kilder jeg har brukt i dette innlegget:

https://fundingpartner.no/investere/blogg-kryptovaluta-og-blockchain-teknologien-alt-du-trenger-a-vite

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/life-sciences-and-healthcare/articles/blockchain-gir-uante-muligheter-for-helsevesenet.html

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/informasjonssikkerhet-internkontroll/kryptering/

https://snl.no/blokkjede

Heggernes, Tarei Alvær. 2020. Digital Forretningsforståelse Fra store data til små biter. 3.utgave. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS

-Thale

Du vil kanskje også like...

1 kommentar

  1. Hei Thale,
    dette er et fint innlegg, og du forklarer hva blokkjeder er på lett forståelig og nøye måte 🙂
    Utover det kunne det vært fint med en litt mindre generisk overskrift, da «blokkjeder» sier så mye at det nesten ikke sier noen ting, hvis du skjønner?
    Godt jobbet er det uansett! 😀

Legg igjen en kommentar til Stine Sauro Hellsten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Social Share Buttons and Icons powered by Ultimatelysocial
Facebook
LinkedIn
LinkedIn
Share
Instagram