Gratis arkivbilde med eventyr, fjell, fokus

Bilde av Porapak Apichodilok fra Pexels

I innlegget mitt om kunstig intelligens skrev jeg blant annet om hvordan digitale plattformer bruker algoritmer til å finne frem til akkurat hva som kan være relevant for deg. Spotify bruker dette til å anbefale musikk de tror du vil like, Instagram bruker det til å finne innhold som kan være interessant for deg og Zalando bruker dem til å finne klær som kan passe din smak. Selv om det er ganske kjekt for oss at både Spotify og Instagram sine algoritmer kjenner oss godt nok til å anbefale akkurat det vi liker og har hørt eller sett på tidligere, skaper også disse algoritmene “filterbobler” som igjen kan forme et “ekkokammer”.

Filterbobler 

I løpet av dagen er de fleste av oss innom flere sosiale medier. Vi scroller, liker, kommenterer og kanskje deler innlegg vi finner interessante med venner og familie. Noen innlegg klikker vi oss også inn på for å lese videre, enten fristet av en catchy overskrift eller at temaet i artikkelen er noe vi finner interessant. En skulle kanskje tro at internett er med på å gjøre alt av informasjon tilgjengelig for oss, og at vi får med oss ganske mye av det som er relevant den dagen etter x antall timer med scrolling på Facebook, Instagram, nettaviser og snapchat. Men gjør vi egentlig det?

Vel, som nevnt over er det algoritmer som styrer mye av det vi ser på sosiale medier. Hver gang vi klikker oss inn på noe, ser en video, søker etter noe, deler eller kommenterer innhold, samler søkemotorer og sosiale plattformer inn data om oss. Denne dataen brukes av algoritmer til å velge ut hvilke nyheter eller artikler vi kan synes er interessant å lese, og samtidig filtrerer bort nyheter eller annet de tror vi ikke ønsker å se. Algoritmene hjelper nettsider med å gi oss det vi vil se, men kanskje ikke det vi egentlig burde se. 

En kan på en måte si at vi havner inn i vår egen lille digitale boble uten at vi er helt klar over det. Internett aktivist, forfatter og cofounder av Upworthy Eli Pariser kaller denne boblen for “filterbobler”. Det kan også sammenlignes med et “unikt lite univers av informasjon for hver og en av oss” eller et “personlig økosystem av informasjon”. Under en TED talk presenterer Pariser filterbobler. Her bruker han et eksempel på hvordan to av hans venner begge søkte opp “Egypt” på Google. De fikk svært ulike resultat, til tross for at de hadde søkt på akkurat det samme på Google. Han ene fikk opp innhold knyttet til den politiske situasjonen i landet, mens han andre fikk tilbud på ferier og reiser til Egypt. Alt med bakgrunn i hva de har søkt på, klikket seg inn på og likt ved tidligere anledninger. Eli Paries sin TED talk kan du se her.

En video som enkelt forklarer hva en filterboble er.

Algortimer som personaliserer innhold for oss kan selvfølgelig være behagelig i noen situasjoner. De kan finne musikk du liker og produkter du er interessert i, men filterbolbene som skapes kan også gjør at du havner inn i ett digital ekkokammer.

Ekkokammer

Ved at algoritmene skaper filterbobler som består mye av den informasjonen vi ønsker og finner interessant, er veien kort for man kan havne i et ekkokammer. Et ekkokammer oppstår når mennesker deler, leser og kun finner informasjon og meninger som vil forsterke deres eget syn og meninger. Ekkokamre kan derfor brukes til å forsterke sine egne meninger, selv om de egentlig ikke har noe sannhet i seg. Befinner en seg i et ekkokammer kan det være vanskelig for personen å ta innover seg meninger som ikke stemmer overens med synspunktene som er å finne eller som utveksles innad i ekkokammeret. Det er jo ikke sikkert man egentlig tror på noe med en gang heller, men om man omgås med personer som har en sterk tro på at noe stemmer, er det enkelt å ta til seg dette og dermed bli fast bestemt på at disse meningene er riktig og at dette er sannheten.  

Det kan være vanskelig å gjenkjenne ekkokamre om en allerede befinner seg i ett, fordi man blir overbevist over at dine og de andres medlemmers synspunkter er sannheten. Det er derimot noen ting en kan se etter om en er redd for at man befinner seg i et ekkokammer, ifølge GCFGlobal:

  • Hvis det kun er presentert et perspektiv og en side av en sak
  • Hvis det kan virke som at synspunktene kun er basert på rykter eller at synspunktene ikke kan bevises å være sanne 
  • Om fakta og bevis fra forskning blir ignorert hvis ikke disse stemmer overens med synspunktet på en sak

Du trenger ikke være medlem av en gruppe med et bestemt synspunkt for å befinne deg i et ekkokammer. Hvis du for eksempel får mye av nyhetene dine gjennom facebook, og de fleste vennene dine har de samme politiske synene som deg, befinner du deg også i en type boble. Eli Paries snakker om dette i sin TED talk, der han forklarer hvordan hans nyhetsfeed ble fylt opp av artikler og nyheter hans liberale venner likte og delte, istedenfor nyheter og artikler hans republikanske venner likte. Dette kaller filosofi professor ved Utah Valley university C. Thi Nquyen for en “epistemic bubble”. En “epistemic bubble” er det som formes når deltakerne ikke får noe innputt fra andre med motstridende meninger. Er man allerede på innsiden av et ekkokammer vil medlemmene skape misstillitt til alle utenfor kammeret, i følge Nquyen. Medlemmene har ikke tillit til kilder som forskere, autorisert helsepersonell eller til statistikk, men skaper en tillit seg i mellom og dermed styrker sitt eget synspunkt. 

Ekkokammer kan føre til gruppetenkning 

Mennesker har ofte et ønske om å finne mennesker med like interesser og verdier som en selv, og noen av oss har et sterkt ønske om å finne sammen med andre som har likt syn på verden som dem. Det er ønsket etter å finne disse personene som enkelt kan skape ekkokamre. En kan for eksempel være medlem i en gruppe på Facebook, Instagram eller Snapchat der man deler nyheter, artikler, ytrer meninger eller har samtaler rundt fenomenet eller ideen de har interesse i. Dette er selvfølgelig positivt om det eksempelvis er en gruppe for de som er fan av et spesielt band eller har en annen interesse, eller noen som ønsker å finne sammen for å styrke hverandre etter sykdom, tap av en som er nær eller har det tungt på en annen måte. Det blir derimot skummelt når mennesker med et forvrengt syn på virkeligheten samler for å ytre sine påstander, som ikke har noe bevis for å stemme. 

Siden vi mennesker ofte har behov for å tilhøre et sted, kan ønske om tilhørighet i en gruppe være sterkt. Dette kan føre til gruppetenkning. Gruppetenkning går ut på at medlemmene ikke vil kunne klare å tenke rasjonelt eller realistisk. Medlemmene av ekkokammeret blir jo kun eksponert for det de vil se, og ikke det de burde se og lese. Gruppetenkning og det sterke samholdet medlemmene opplever, kan føre til at mennesker tar valg de vanligvis ikke ville gjort, de tar ikke hensyn til reelle kilder, tar del i risikofylte eventer, ignorerer lover og kan etterhvert anse mennesker utenfor gruppen som deres felles fiende. 

Et ekstremt eksempel på dette er konspirasjonsteorien QAnon. Denne går ut på at tidligere president Donald Trump i hemmelighet jobber for å bryte ned en hemmelig, satanistisk pedofiliring som blant annet består av demokratiske politikere i USA, ifølge teorien. Tilhengerne av teorien blir så lukket i denne tankegangen at det blir vanskelig for mennesker rundt dem å prøve å få dem ut. De søker heller tilhørighet med hverandre, de tror på det de andre medlemmene sier og skriver. Denne tilhørigheten en føler på med andre som tror på det samme som deg, kan være vanskelig å forlate, og det kan derfor være ekstra vanskelig å få venner og familie bort fra disse. Flere av de som stormet kongressen i USA 6.januar i år var tilhengere av konspirasjonsteorien.  Dette er et ekstremt og farlig eksempel på hvor langt det kan gå hvis man blir tilhenger av en gruppe som ikke tror på annet enn det medlemenne selv antyder er rett. 

Hvordan forhindre at du ender opp i din egen digitale boble

Det er vanskelig å styre akkurat hva som skal dukke opp i feeden din på ulike sosiale medier, siden det er styrt av algoritmer. Men det er uansett noen tiltak du kan gjøre, for å prøve å få algoritmene til å vise deg et bredere spekter av nyheter, perspektiver og innhold. I tillegg kan du gå litt inn i deg selv, og rette fokuset mot å selv oppsøke informasjon og troverdige kilder:

  • Besøk flere nettaviser, blogger eller nettsteder som skriver artikler med flere ulike perspektiver. Ikke oppsøk informasjon innad i grupper der du opplever at kun ett perspektiv anses som riktig.  
  • Om du ofte trykker “liker” på det du finner interessant, prøv å trykk liker på flere artikler og nyhetsoppdateringer enn du vanligvis ville gjort. Om algoritmene som skaper filterboblen ikke kan kategorisere akkurat hva du liker, er det større sjanse for at du blir presentert for nyttig stoff og flere perspektiver.
  • Vær oppmerksom på hvem du følger på sosiale medier, og hvem som dukker opp oftest på nyhetsfeeden din på blant annet Facebook. Følg med på hva de deler. Kan det virke som at de deler innhold som kan anses å komme fra en gruppe mennesker som ikke er åpne for andre sine meninger, kan det være hensiktsmessig og “mute” eller ikke følge disse menneskene.  
  • Ikke tro på alt du leser, uansett hvor mye du skulle ønske at dette var sant. Søk heller opp informasjon fra ulike kilder, så du kan få flere perspektiver om du er usikker på hva du skal tro på. Hvem som helst kan dele det de ønsker på internett.
  • Leser du blogger vil jeg anbefale å sjekke ut kildene det er linket til. Jeg er for eksempel ingen ekspert på dette temaet, men jeg har lest meg opp på ulike artikler, som jeg vil anbefale at du også gjør når du leser en personlig blogg.
  • Faktisk.no kan være verdt å sjekke ut, en ideell organisasjon som faktasjekker temaer som er mye debattert, med ett mål om å avdekke og forhindre spredning av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være nyheter. Kanskje spesielt nyttig innenfor tiden vi er i nå, da mange kan spre frykt og falske nyheter knyttet til pandemien. 
Gratis arkivbilde med arbeide, arbeidsområde, arbeidsplass

Bilde av fauxels fra Pexels

Kilder:

https://edu.gcfglobal.org/en/digital-media-literacy/what-is-an-echo-chamber/1

https://theconversation.com/the-problem-of-living-inside-echo-chambers-110486.

https://www.dagbladet.no/meninger/hva-kan-gjores-med-konspirasjonsteoretikerne/73309631

https://www.dagbladet.no/nyheter/ekspert-kan-bli-farligere/73315739

https://www.wired.com/story/facebook-twitter-echo-chamber-confirmation-bias

https://www.faktisk.no/artikler/GX1/konspirasjonsteorier-forte-til-dodelige-opptoyer

Du vil kanskje også like...

6 kommentarer

  1. Det er en fryd å lese gjennom dette her Thale. Du skriver veldig bra og du er dyktig i det du gjør.

    1. Tusen takk Stian! Så koselig å høre 🙂

  2. Hei Thale!
    Her var det mye spennende å lese om, dette likte jeg veldig godt – bra jobbet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Social Share Buttons and Icons powered by Ultimatelysocial
Facebook
LinkedIn
LinkedIn
Share
Instagram