Gratis arkivbilde med analyser, anlegg, apple

Bilde av Serpstat fra Pexels

Torsdag denne uken hadde vi vår første forelesning i emnet Digital markedsføring. Selve emnet er delt inn i fire deler: digital økonomi og forretningsmodeller, sosial kommunikasjon, E-varehandel, og digital markedsføring. Denne uken startet vi med digital økonomi og forretningsmodeller, der Arne Krokan foreleser. Her skal vi lære mer om digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker.

Etter forelesningen fikk vi i oppgave å velge ut et tema vi syntes var interessant å blogge om. Spesielt digitale plattformer og delingsøkonomi fanget min interesse. I dette innlegget vil jeg derfor dele noe av det vi lærte, og noe jeg selv har lest meg opp på de siste dagene.

Hva er en digital plattform?

En fysisk plattform kan eksempelvis være et kjøpesenter der mennesker møtes, kommuniserer og handler i butikker. En digital plattform derimot, kan sammenlignes med et digitalt område der vi “møtes” og kommuniserer, eller en digital markedsplass for kjøp og salg av varer og tjenester. Noen eksempeler på digitale møteplasser for kommunikasjon er blant annet Zoom, Snapchat og Facebooks Messenger tjeneste. Instagram som har utviklet seg stort de siste årene er en digital plattform som en i hovedsak bruker til å dele og kommunisere innhold. Nettbutikker som Amazon er også digitale plattformer, der vi som forbrukere kan kjøpe produkter.

En digital plattform er også en forretningsmodell som bruker tekniske løsninger til innsamling, oppbevaring og bearbeiding av data. Atea sammenligner digitale plattformer med en nettbank. I nettbanken har du full oversikt over dine verdier i form av penger, men med en digital plattform får du oversikt over verdier i form av data.

Ifølge Forbes er Apple, Google, Microsoft, Amazon og Facebook de mest verdifulle selskapene i 2020. Felles for disse er at forretningsmodellene deres baserer seg på digitale plattformer. Andre kjente digitale plattformer som flere av oss bruker er blant annet YouTube, LinkedIn og betalingsløsningen Klarna.

Fra emnet Digital forretningsforståelse i høst lærte vi blant annet hvordan digitale plattformer kan være grunnlag for å danne et økosystem for merkevaren din. Tarjei Alvær Heggernes skriver i boken Digital Forretningsforståelse (2020) at et økosystem kan sammenlignes med et økonomisk samfunn som produserer produkter eller tjenester og kan bestå av leverandører, produsenter, konkurrenter og andre interessenter. Apple, som er et eksempel på programvarebasert økosystem, har ikke blitt det mest verdifulle selskapet i 2020 ved og kun selge de fysiske produktene de produserer, men ved og også tilby forbrukerne program- og maskinvare som er kompatible med produktene dere. Dette er for eksempel alle appene som tilbys via App Store, som i dag er rundt 2 millioner apper! Apples økosystem og antall apper gir dem et verdifullt konkurransefortrinn hvis vi sammenligner med Microsoft som tilbyr rundt 700 000 apper (Heggernes, 2020).

Gratis arkivbilde med android, androide, app

Bilde av PhotoMIX Company fra Pexels

Delingsøkonomi

Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner og bedrifter kan kjøpe, bytte og tilby tjenester eller eiendeler via en digital plattform. Ved bruk av denne type forretningsmodell har man mulighet til å leie ut tjenester, kompetanse, eiendeler, eiendom eller ressurser, uten at man overfører eierrettighetene til den som ønsker å leie (Heggernes, 2020).

Airbnb er et eksempel på en digital markedsplass som har delingsøkonomi som forretningsmodell. Dette er en digital markedsplass der privatpersoner enten kan leie, eller leie ut, feriehus, hytter eller leiligheter, enten via Airbnb sin nettside eller app. Bedriftens forretningsmodell er med på å skape konkurranse i markedet mellom bedrifter og privatpersoner, og har forenklet mulighetene for utleie av oppholdssteder for privatpersoner. Airbnb har også gjort det enklere for forbrukere å finne spennende alternativer til hotell når man skal ut å reise.

Delingsøkonomi bringer også flere fordeler med seg. En av fordelene er at transaksjonskostnadene bli lavere. Med transaksjonskostnader menes alle ressursene vi må bruke for å finne frem til best mulig alternativ når en skal kjøpe ett produkt eller tjeneste. Disse kostnadene vil bli lavere ved bruk av delingsøkonomi. På Airbnb kan man eksempelvis spare tid ved å kun måtte besøke deres side for å finne bolig til ferien, i istedenfor å bruke tid på å lete mellom flere nettsider, aviser og lignende.

Gratis arkivbilde med afrikansk-amerikansk, airbnb, anonym

Bilde av cottonbro fra Pexels

En annen fordel delingsøkonomi bringer er at det blant annet vil være mer bærekraftig på sikt. Ett eksempel her er nabobil.no, der privatpersoner kan leie ut- eller leie biler. Dette passer perfekt i byer som Oslo, der mange ikke er avhengig av bil i hverdagen. I stedet for å ha en bil stående kan man heller leie når det er nødvendig. Dette er en fordel for både utleier og bruker – utleier tjener ekstra på bilen de allerede har kjøpt, og bruker sparer penger ved og kun leie bil til de anledningene det trengs.

Et annet eksempel på delingsøkonomi er Fjong, et konsept som gir oss mulighet til å leie eller leie ut klær! Fjong skriver på sine nettsider at klesindustrien er verdens nest mest forurensende industri. Ved å leie fremfor å eie klær utnyttes ressursene bedre, og klærne får et lenger liv. Litt stiv pris for en student som meg, men helt klart et kult konsept! Litt utenom; men Gina Tricot, som har vist at de setter bærekraft høyt, har også lansert en tjeneste for å leie klær i utvalgte butikker. Som tidligere ansatt ved Gina Tricot syntes jeg det er gøy å se at de setter et godt eksempel for andre merker. Jeg har ikke selv sett at tjenesten tilbys i Norge enda, men jeg håper det blir mer av dette i fremtiden!

Tillit

Arne Krokan lærte oss også om hvor viktig tillit er for at de digitale plattformene skal fungere, og introduserte oss blant annet for Rachel Botsman, en ekspert når det kommer til tillitt i den moderne verden. I denne artikkelen forklarer Botsman hvordan tillitt til nye ideer og bedrifter blir skapt. Hun forklarer hvordan vi må gjennom tre steg (trust stack) for å skape tillit til en bedrift. Det første steget går ut på at vi må ha tillit til ideen. Videre må vi ha tillit til plattformen, og til slutt må vi ha tillit til personen som tilbyr tjenesten. Airbnb kan igjen trekkes fram som et eksempel – Vi må først ha tillit til ideen om å leie ut eller leie private ferieboliger. Videre må vi ha tillit til selve plattformen der en søker og finner ønsket bolig – Airbnb sine nettsider og app. Til sist må vi som forbrukere ha tillit til den som leier ut, eksempelvis ved at vi får tilgang til boligen til avtalt tid og at det er trygt å oppholde seg der. Utleier må ha tillit til at leietaker følger eventuelle regler og behandler boligen med respekt under oppholdet. Om du ønsker å lese mer om tillit vil jeg anbefale denne artikkelen, i tillegg til Rachel Botsman egen nettside, her.

Med delingsøkonomi som forretningsmodell vil nettverkseffekter være viktig for å skape tillit. En bedrift kan oppnå høyere brukertall av sin tjeneste ved at tidligere brukere sprer sine positive opplevelser med sitt nettverk, der noen av dem kan bli interessert i å teste ut tjenesten selv. På Airbnb er det, som på lik linje med de fleste digitale plattformer, mulighet til å gi rating/vurdering eller tilbakemelding etter å ha brukt tjenesten deres. Dette er verdifullt for utleier, men også for kunder når de skal søke seg gjennom jungelen av boliger som kan leies.

Dette var noe av det vi lærte i den første forelesningen i digital markedsføring, og jeg gleder meg til å følge med videre på Arne sine forelesninger og alle de spennende temaene vi skal innom. Jeg vil også bruke mer tid på å lære meg mer om både digitale plattformer, delingsøkonomi og hvordan tillit skapes. Om du ble nysgjerrig på disse teamene og ønsker å lese mer, vil jeg anbefale sidene jeg har linket til under, i tillegg til linkene nevnt tidligere i teksten. Dette er også kildene jeg har brukt til å skrive blogginnlegget:

Jeg vil også anbefale og sjekke ut foreleser Arne Krokan sin blogg her, og boken “Digital forretningsforståelse” av Tarjei Alvær Heggernes som blant annet selges her.

-Thale

Du vil kanskje også like...

6 kommentarer

  1. Hei Thale!
    Det gleder meg at du har tatt til det lille av pirk jeg nevnte fra sist! Jeg ser at du har brukt godt tid med dette innlegget, og det er definitivt en oppgradering siden forrige innlegg – helt supert! Slike innlegg er de beste å lese, med både bilder, undertitler, lenking i løpende tekst og ikke minst godt språk. Fortsett sånn 🙂

    1. Tusen takk for enda en god tilbakemelding, det setter jeg pris på! 🙂

  2. […] innlegget mitt “Plattformer, delingsøkonomi og tillit” skrev jeg blant annet litt om hva en digital plattform er og hvordan de fungerer. I dette innlegget har vi fått i oppgave av foreleser Arne Krokan å gå mer inn på en digital […]

  3. […] innlegget mitt “Plattformer, delingsøkonomi og tillit” skrev jeg blant annet litt om hva en digital plattform er og hvordan de fungerer. I dette innlegget har vi fått i oppgave av foreleser Arne Krokan å gå mer inn på en digital […]

  4. […] kurset med å snakke om Digitale plattformer og delingsøkonomi. Jeg skrev et blogginnlegg om temaet her der jeg også gikk mer inn på hvorfor tillit er en viktig del av delingsøkonomien. I […]

  5. […] kurset med å snakke om Digitale plattformer og delingsøkonomi. Jeg skrev et blogginnlegg om temaet her der jeg også gikk mer inn på hvorfor tillit er en viktig del av delingsøkonomien. I […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Social Share Buttons and Icons powered by Ultimatelysocial
Facebook
LinkedIn
LinkedIn
Share
Instagram