Bilde av cottonbro fra Pexels

Da regjeringen valgte å stenge ned Norge i mars 2020 visste hverken jeg eller andre hva som lå foran oss, og ingen hadde nok sett for seg hvor lenge vi kom til å måtte bruke munnbind og holde avstand, både til fremmede, men også etter hvert til flere av våre nærmeste. Kvelden det ble bestemt at Norge skulle stenge ned hadde jeg vært på en visning på en leilighet på Grünerløkka, og jeg husker den litt ubehagelige følelsen av at nå var det noe på gang da jeg var på vei hjem. Det var allerede da mye folk på Meny Ringnes Park som begynte og hamstre inn, og alt føltes egentlig bare litt absurd. For ett års tid siden, da Corona enda ikke var så kjent, og ikke oppdaget i Norge, hadde jeg egentlig litt tro på at vi skulle klare oss fint, naiv som jeg var, og at vi ikke kom til å merke så mye til viruset som begynte å spre seg.

Kvelden vi fikk beskjed om at skolen stengte og vi måtte gå over til digital undervisning bestemte jeg meg raskt for å flytte hjem til foreldrene mine og fullføre semesteret digitalt hjemmefra. Jeg reiste hjem i løpet av helgen, men ventet med å si opp leien av rommet i kollektivet, for i starten var jeg, som mange andre, usikker på hvor lenge dette ville vare. Vel hjemme og klar for å ta fatt på en ny type hverdag lagde jeg meg ett mål: å se alle forelesningene til samme tidspunkt som om det skulle vært undervisning på skolen. Noen av foreleserne hadde forelesningene sine live, noe som gjorde det enkelt og forholde seg til faste tidspunkt, mens andre hadde spilt dem inn og postet forelesningene kvelden før. Det var også ganske greit, og for meg personlig gikk egentlig overgangen til og ha digital undervisning ganske fint! Jeg kunne sove litt lenger og slapp å stresse hver morgen for å rekke bussen til skolen. Kanskje var det en liten fordel at jeg tidligere har tatt et halvt års studie på nett, så jeg var allerede vant til og måtte legge opp dagene selv slik at jeg fikk gjort alt skolearbeidet jeg skulle.

Etter en sommer som vikar i en klesbutikk hjemme i Porsgrunn og høsten kom, var jeg derimot litt mer klar og motivert for å kunne komme tilbake på skolen igjen. Det så lysere ut i starten, og vi fikk de første ukene møte opp nesten en gang i uken, noe selv introverte meg satt stor pris på. Det var kjekt og se medstudenter og forelesere, selv om det ikke varte så lenge. Skolen gikk raskt tilbake til kun digital undervisning, og igjen måtte vi vende oss til og følge forelesningene over zoom og henge med så godt vi kunne. Denne høsten gikk motivasjonen litt opp og ned, og jeg syntes det var kjedelig at jeg ikke hadde rukket å studere så lenge før undervisningen ble digital, spesielt når det så ut til å vare en stund. Heldigvis for meg hadde jeg dyktige forelesere i alle fag, som alle gjorde det beste ut av situasjonen vi var i, og gjorde sitt for å gi oss interessante forelesninger. Et annet pluss er at flere av foreleserne var snille og la ut opptak av forelesningene, så vi hadde mulighet til å se dem når det passet oss om det skulle være vanskelig å få sett de live, eller se dem om igjen om det var noe en ikke skjønte så godt etter første gjennomgang.

Alt i alt er jeg en av de studentene som synes overgangen til digital undervisning har gått greit, men jeg tenker mye på de studentene som faller fra, bor alene, har blitt permittert eller mistet jobbene sine. Pandemien har bydd på store utfordringer for mange, både når det kommer til jobb, men også med tanke på det psykiske mister muligheten til å være sosiale og møte andre mennesker. Spesielt kjedelig er det for studenter som flytter til en helt ny by uten å kjenne så mange, og det er nok mange studenter som kjenner ekstra på ensomhet i tiden vi er i nå, som igjen kan gå utover konsentrasjon og motivasjonen til å fullføre studiene. Studenter har ikke akkurat blitt prioritert under pandemien. Til tross for at det har gått fint for meg å studere hjemmefra, savner jeg å kunne møte opp fysisk til forelesninger, dra på cafe med venninner og møte familie og venner oftere.

Selv om det har gått fint for meg å studere hjemmefra og følge forelesningene digitalt, krysser jeg fingrene sammen med resten av verden for at vaksinen kan gjøre det mulig at vi i løpet av 2021 kan begynne å komme tilbake til vår normale hverdag, og selvfølgelig muligheten til å kunne være mer sosiale igjen!

-Thale

Du vil kanskje også like...

3 kommentarer

  1. Hi, this is a comment.
    To get started with moderating, editing, and deleting comments, please visit the Comments screen in the dashboard.
    Commenter avatars come from Gravatar.

  2. Hei Thale!
    Gratulerer med ditt første innlegg, dette er en veldig god start!
    Det er ikke mye jeg kan ta her, men av det lille jeg har merket meg, så er mellomrommet mellom tekstlinjene veldig tett – så dette ville jeg ha sett nærmere på ditt neste gang for å gjøre lesererfaringen bedre. Fortsett å prøv deg frem med ulike designmuligheter slik at bloggen blir så tiltalende som mulig – du er på god vei!
    Jeg syns det er supert at du har med et bilde for visuelt uttrykk. Du har også vært flink til å dele opp teksten i passelig avsnitt-mengde. Stå på videre, og fortsett å fange leserens oppmerksomhet i innledningen, utdyp i en hoveddel og avslutt med en oppsummering/konklusjon.
    Gleder meg til å følge deg 🙂

    1. Hei! Tusen takk for en god tilbakemelding, dette skal jeg ta med meg videre! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Social Share Buttons and Icons powered by Ultimatelysocial
Facebook
LinkedIn
LinkedIn
Share
Instagram